Førstehjelp på arbeidsplassen: opplæring, øvelse og utstyr

Førstehjelpsberedskap på arbeidsplassen må passe til risikoen, antall ansatte, hvor arbeidet utføres og hvor lang tid det tar før profesjonell hjelp kan komme. Utstyr alene er ikke nok. De ansatte må vite hvor utstyret er, hvordan det brukes og hvem som gjør hva når en alvorlig hendelse oppstår.

Denne guiden viser hvordan bedriften kan kombinere teori, praktisk øvelse, lokale rutiner og riktig førstehjelpsutstyr.

Hva er arbeidsgivers ansvar?

Arbeidsgiver skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og tilpasse beredskapen til forholdene i virksomheten. Arbeidstilsynet fremhever blant annet at førstehjelpsutstyr skal være tilgjengelig, komplett og kjent, og at arbeidsgiver skal sørge for opplæring og øvelse i bruken.

Les Arbeidstilsynets veiledning om førstehjelpsutstyr og opplæring.

Hva bør en risikovurdering av førstehjelp omfatte?

• hvilke ulykker, skader og akutte sykdommer som kan oppstå
• antall ansatte, skift, alenearbeid og geografisk spredning
• avstand og forventet responstid til medisinsk hjelp
• behov for førstehjelpsskap, transportable skrin, øyeskyll eller annet spesialutstyr
• behov for hjertestarter og hvem som skal være kjent med den
• hvem som varsler 113, møter nødetatene og leder innsatsen

Hva bør ansatte kunne?

Et grunnleggende opplegg bør gjøre ansatte bedre i stand til å sikre skadestedet, vurdere bevissthet og pust, varsle 113 og starte livreddende tiltak. Teorien bør også ta for seg HLR, hjertestarter, alvorlige blødninger, blokkert luftvei og skader som er relevante for virksomheten.

Helsenorge understreker at en bevisstløs person som ikke puster normalt trenger akutt førstehjelp, og at hjertestarter bør kobles til så raskt som mulig etter at HLR er startet. I en reell nødsituasjon skal 113 kontaktes.

Nettkurs og praktisk trening har ulike roller

Et nettkurs egner seg godt til å gi en felles teoriforståelse, repetere riktig rekkefølge og dokumentere en kunnskapstest. Det kan gjennomføres fleksibelt på tvers av skift og arbeidssteder.

Praktisk trening gir derimot erfaring med brystkompresjoner på øvingsdukke, bruk av hjertestarter, samarbeid og kommunikasjon under tidspress. En virksomhet bør derfor ikke presentere et rent teorikurs som om det dokumenterer praktiske ferdigheter.

Hvor ofte bør opplæringen gjentas?

Behovet bør vurderes ut fra risiko, roller og hvor ofte ferdighetene brukes. Arbeidstilsynet anbefaler at det alltid finnes førstehjelpere på arbeidsplassen som får regelmessig opplæring, helst med 1–1,5 års mellomrom. Endringer i utstyr, arbeidsprosess, lokaler eller bemanning kan gi behov for ny opplæring tidligere.

En enkel plan for bedriften

1. Kartlegg risiko og dimensjoner førstehjelpsberedskapen.
2. Utpek personer og avklar roller på alle skift og arbeidssteder.
3. Gjennomfør teori og dokumenter kunnskapstesten.
4. Øv praktisk på HLR, hjertestarter og relevante skadesituasjoner.
5. Gå gjennom plassering og bruk av lokalt utstyr.
6. Gjennomfør en øvelse og forbedre rutinene etterpå.
7. Planlegg repetisjon og kontroll av utstyr.

Hva bør dokumentasjonen vise?

Dokumentasjonen bør skille mellom gjennomført teori, praktisk trening og lokale øvelser. Registrer hvem som deltok, dato, innhold, instruktør og hva som eventuelt må følges opp. Da blir det enklere å se om alle skift og arbeidssteder faktisk er dekket.